tirsdag 31. mai 2011
Nå må du våkne! *kort novelle*
Trolllemor Har skrevet denne kortet novellen.Tusen takk for at jeg fikk lov til å bruke den i Skuffen.
Klokken er fem. Akkurat fem. Hun prøvde å finne ut om hun noen ganger før hadde vært så heldig at hun hadde glimset på uret akkurat presis i det tallene gikk over fra 16:59:59 til 17:00:00.
Det å ha gjort det føltes nesten ut som en seier, som en deltagelse i et lite hverdagslotteri der ved kjøkkenbenken, som et tegn fra oven med lovnader, løfter og håp.
Hun tenkte at hun burde huske datoen og klokkeslettet. Kanskje det skjer noe akkurat nå som er viktig og som hun vil forstå i en eller annen fremtid at hun hadde fått et tegn på. Et vardøg kanskje? Kanskje er det noen i familien som blir syke, Gud forby? Kanskje Vil dette tidspunktet mene noe senere.... kanskje..... kanskje våkner Eldar akkurat presis nå?
Like utenfor kjøkkenvinduet kan hun se rett på fuglehuset som Eldar satte opp for noen år siden. De har en flokk kjøttmeis som kommer hvert år, en annen flokk dompaper og noen få andre fugler i mindre grupper som kommer hvert år til samme tid hvert år. Og så har de ekorn som kommer opp til kjøkkenvinduet hennes for å be om mat. De liker hasselnøtter, og hun lar dem aldri vente lenge. Ekornene sitter forventningsfulle i karmen og titter inn på henne. Hun smiler og venter bittelitt, slik at den største av dem forsiktig skraper på vinduet for slik å oppnå gevinsten av en neve hasselnøtter fra en kjent hånd. De blir lagt på et fat under vinduet og der henter de dagsrasjonen hver dag. Eldar satte opp fatet der. Det var hans ide.
Hun steker 2 fiskekaker. Nå som Eldar ikke er hjemme blir det lite tid brukt ved ovnen. Hun er ikke så nøye med seg selv når det kommer til det kulunariske. 2 fiskekaker på brødskive med ketsjup er mat nok. Når Eldar kommer hjem igjen skal hun lage torsketunger, koke fiskerogn og servere elgsteik. Han er så matglad Eldar. Da de først giftet seg spiste han bare kokte poteter og sild. Hun smiler ved tanken på de vittige første år som gifte. De hadde en motorsykkel og den satt de på både hun, Eldar og lille Lisbeth. Da Einar kom kjøpe de bil. Den hadde de da Morten ble født men måtte bytte den ut da lille Irene gjorde sin ankomst.
Hjemmelagde fiskekaker er egentlig ganske godt, tenker hun mens hun betrakter de nøttespisende ekornene like utenfor. Hun er glad for at hun har fryseren ganske full av fiskemat. Da trenger hun ikke å tenke på slikt på en stund. Da rekker Eldar å komme seg litt før han må ut på sjøen å fiske nye forsyninger. Snart kommer hverdagen tilbake. Snart. Kanskje akkurat nå, klokka 17.
Den gule bilen som kjørte i mot dem i andre kjøreretning spilte høy musikk. Hun husker godt irritasjonen hun følte av å ikke kunne røre seg samtidig som den dunkende musikken boret seg inn i øregangene og forplantet seg ut i resten av kroppen på en måte som gjorde at hun ikke klarte å fokusere eller konsentrere seg.
Det neste hun husker er å våkne på sykehuset. Uten dunk. Uten musikk. Uten Eldar. Eldar hadde sovnet.
Klokka er fem. Akkurat fem. Kanskje han våkner nå?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Fornøyelige og flott sammensatte ord. Ord jeg finner mange muntre øyeblikk og tanker om kulinariske nøysomhet. De førte tankene mine tilbake til den fine tiden for vel førtitre år siden også, da min mor hadde laget sine utmerkede, verdens beste kjøttkaker - for det var de, de også - og jeg skulle bare koke poteter. Den aller første gangen jeg skulle lage middag til min Toril. Hun som er det den dag i dag.
SvarSlettBare koke poteter, skulle vise seg ikke å være bare bare. Etter hvert endte de ut som potetstappe med kommentaren: Har du laget potetstappe også? Med en imponerende lyd i stemmen. En greier å være svært så fleksibel, når en er hodestups forelsket. Tenker jeg.
Takk for en hyggelig kommentar, Bente. En kommentar som betyr mye for meg nå. Håper ikke du også blir skremt vettet av, slik som så mange andre. Bare fordi du nettopp gjorde det. Kommentere.
Ikke sikkert du har fått med deg det som pågår, men jeg kommenterer ikke til noen som ikke velger å stå løpet ut nå og fortsetter å kommentere hos meg. Det er for å unngå at noen får problemer og vonde opplevelser, som de ikke vil kjempe for. Du vil forstå mer etter hvert når tiden er inne.
Det er også lagt igjen et "svar" til deg under kommentaren hos meg. Men ha ei fin og veldig lang uke, i medgang og sommerens sollyse dager. Midt i den flotte høsten med alle de fargene som den gir oss.
Kjære Karl: denne kommentaren har jeg ikke sett før nå..Beklager..
Slett