fredag 6. mai 2011

Borte..

Jeg ble bare borte. Billedlig talt. Bokstavelig talt. Borte. Man skulle tro at det er vanskelig. Å forsvinne. Det er lett. Det er nok ikke lett å forsvinne helt. Jeg har fremdeles fødselsnummeret mitt. Navnet mitt også. Nesten. Jeg byttet etternavn. Jeg byttet  adresse. Flyttet til et annet sted av landet. La alt det gamle bort. Alle tabber. Alle bragder.  Bli ny. Står det. I ukebladene. Og på Tv. De vet ikke hvor lett det egentlig er. Og vanskelig. Min historie er borte nå. Ingen vet om den. Ikke her. I denne lille bygda. Hvor man skulle tro alle vet alt om alle. De tror det. De som bor her også De kjenner ikke meg. De kjenner det jeg vil de skal kjenne. Reflektert morsom dame. Ikke så gammel, men ikke så ung lenger heller. Flink til å gjøre jobben min. Trives godt alene. Gjør lite vesen av meg. Hyggelig. Privat. Alle trives ganske godt med at jeg er som jeg er nå. Jeg tar ikke for mye plass. Til å være slitsom. Jeg tar ikke opp for lite plass. Til at noen trenger å synes synd på meg. Akkurat passe. På alle måter. Akkurat passe tykk. Akkurat passe morsom. Akkurat passe flink. Egentlig kunne jeg hete Akkurat Passe. Det er nok ikke lov.
Det er behagelig. Å være Akkurat Passe. Jeg kan være det. Helt til noen finner ut hvem jeg egentlig er.Da må jeg bli ny igjen. Et annet sted. Livets Sirkel.

1 kommentar:

  1. hmm..... tanker og skriblerier i min gate dette :)

    SvarSlett

Jeg blir veldig glad hvis du legger igjen en kommentar.