.......

Henrik lo av noe Elena sa. Hun lo også.

Dette minnet om at de lo sammen er i henne. Hun vet at de må ha ledd sammen mange ganger, hun husket ikke når de sluttet. Latter og hud. Når ble dagen grå? Når ble den full av alt det som ikke ble sagt, alt som ikke ble sett? Musikken hennes er i henne overalt, lister seg inn i søvnen, i jobben, i maten, i hagen overalt. Hun vet ikke hva hun føler, hun hører det. Han har blitt til noen som ikke er. Ingen ord, ingen meninger, ingen latter, ikke sinne. Når han drikke våkner han. Alkoholen skaper et menneske som hun ikke kjenner. Han mener ting som hun ikke forstår, han snakker tull, og ser ikke selv at han dummer seg ut. I begynnelsen var det lettere, da var han i det minste noe som liknet på tilstede, nå ser hun at han bare glir lenger bort. Hvis hun skal gå må hun være sikker. Ikke tvile, men kjenne at det er å gå som er riktig. Hvis hun går, kan hun ikke snu. Hvis hun skal bli må det være av riktige grunner. For henne, ikke for ham. Hun tviler. Hun spiller musikk og håper at hun slutter å tvile. Henrik setter fra seg posen fra polet på kjøkkenet. Han kikker inn og sier hallo til Elena som sitter og blar i cd platene sine. Han spør om hun vil ha ett glass vin, hun smiler fort og sier ja takk. Han finner en flaske hvit i kjøleskapet. Åpner. Skjenker. Smaker. Tar med seg glassene ut i stua. I dag er det Jazz. Han hater jazz, men gidder ikke si noe. Tar en stor slurk vin og finner avisa.  Elena prøver å tenke ut en ting det går an å si. Fortsetter å lete gjennom musikken. Hun vet at Henrik hater jazz, men hvis han vil bytte, er det bare å si fra. Henrik sier ikke fra. Han drikker mer vin. Skjenker et nytt glass og hun vet at han snart kommer til å reise seg, hente telefonen sin og ringe til noen. Henrik drikker vin og tenker at Elena har blitt stille. Hun er her, men ikke her. Han vet ikke hva han skal si mer. Hun spiller musikk som han hater, kanskje hun gjør det med vilje. Han tenker på da de traff hverandre. Elena hadde virket som hun orket alt. Modig og stødig og morsom. Med noe som virket fjernt og tandert. Henrik fikk lyst til å vite alt om henne. Ta vare på henne. Hun fortalte masse. Åpent og ærlig. Stadig med en sårhet han ikke forsto.  Mange år senere forstår han at hun ikke ønsker at han skal se noe annet enn det hun ønsker han skal se. Hun sitter med vinen sin og musikken sin og gjemmer seg. Han opplever at han bor sammen med et menneske han kanskje liker, men som han ikke vet hvem er. Han reiser seg. Henter telefonen sin og ringer sin bror. Broren spør hvordan det går. Henrik forteller om jobben. På jobben går det bra. Han kommer til å rykke opp. Få en jobb der i betaler bedre, mer ansvar, mer penger. Broren forteller at han skal kjøpe ny bil. Henrik forteller at det har Elena og han også tenkt på. De har ikke bestemt seg for hva slags de skal ha. Broren lurer på hvorfor de skal ha ny bil? Henrik kommer ikke på noe annet å si enn at de kanskje skal bli flere. Han hører at Elena hoster litt. Hun ser lenge på han, reiser seg og går på kjøkkenet. Broren blir glad. Han har tre barn og en kone som er diger, men blid. Han snakker om hvor mye mer livet blir med barn. Henrik kjenner at dette bærer feil av gårde. Avslutter og skjenker seg ett glass vin. Elena er på kjøkkenet. Hun lurer på hvorfor Henrik snakker om barn og bil til broren sin når hun aldri har hørt noe om det. Hun lurer på om han egentlig ønsker seg barn og ny bil. Hun vet ikke engang om han ønsker seg henne. Hun tapper vann i et av de store glassene. Tapper til hun er sikker på at vannet er iskaldt. Drikke sakte vannet mens hun ser ut av vinduet. Ute har det ikke blitt helt mørkt enda. Elena gidder ikke å spørre hvorfor Henrik snakker om barn og ny bil. Hun gidder ikke spørre hvorfor han ikke snakker med henne om slike ting først. Hun lar alt ligge, tar med seg kartong med vin til stua. Drikker opp glasset sitt med hvitvin og skjenker ett glass rødt. Henrik snakker i telefonen med en kompis, han vifter mot henne med tom glass. Hun skrur opp lyden. Later som hun ikke ser han. Tenner en sigarett inne.unHun finner fyrsikkerh Ute har det blitt helt mørkt. Bare gatelysene nede på veien lyser. Det skinner i litt fuktig vei. Nesten som håp. Hun lurer på om hun skal gå til ham å si at hun drar. Hun prøver å kjenne etter hva det betyr. Å gå fra Henrik betyr ingenting og alt. Hun vet at innerst inne bryr hun seg for mye om han til at hun kommer til å gå sin vei. Hun vet at hun kan få ham til å kaste henne ut. Det at han velger ville gjort alt lettere. Men feigere. Feigere enn hun liker. Kanskje hun er feigest bare ved å ikke gjøre noe. Hun hører Henrik snakker ivei i telefonen. Han begynner å bli full. Har alle planene klart for seg. Han liker å planlegge, Henrik. Det ble aldri noe av noen av planene.  Uten noe går Elena og legger seg. Hun kan høre stemmen til Henrik gjennom alle veggene. Den snakker om alt de snart skal gjøre. Elena vet at i morgen er vanlig dag.