Angstens skygge

Raskt løper hun oppover trappa, forbi rommet med den låste døren. Hun tenker ikke, føttenes raske tramp høres like godt som hjertet føles. Jeg er ikke redd, prøver hun å overbevise seg om, jeg er snart oppe! Straks foten treffer øverste trinn på trappen strekkes blikket hennes mot døren hun skal inn. En uklar skygge henger etter henne, en del av henne selv som utstrakt, ligger igjen noen trinn lenger nede, som om hun når som helst kan trekkes nedover igjen.

Umerkbart smetter hun inn døren, smeller den igjen med et dunk og et ettersmell som et ekko fra de andre dørene. Lengst inne i rommet ramler hun ned; puster; kikker; venter. Ikke trygg enda, men snart.

Han kommer ikke, han blir der han er, han kan ikke ses, bare føles. Han finnes, men bare i hennes frykt. Nå er han utestengt, bak døren er hun trygg. En stund.

**********
Skrevet av oppsummert